Ferietur til Lanzarote.

Rolf Henning og undertegnede med koner (den ene konen tilhørte Rolf Henning) er nettopp kommet hjem til kulden etter en varm, herlig tur til Lanzarote. Vi ble enige om at det ikke skulle være noen "duetur", vi klarte også en hel dag uten å oppsøke noe som hadde med duer at gjøre.
Dag to leide vi bil og dro avgårde for å utforske øya. Undertegnede kjørte, de tre andre var guider, kjørelærere, kartlesere og ellers tok forefallende arbeid som måtte oppstå under turen. Vi endte selvfølgelig i en fantastisk fuglepark, Guinate Tropical Park

.
Eieren av parken kommer med et godt tilbud.

Velstelt og med et fuglemiljø jeg aldri har sett maken til. Ingen duer av vår type, men Kappduer og afrikanske duer i en voliere på størrelse med en liten fotballbane. Konene påsto at vi måtte enten ha luktet fugl eller hatt duestøv på jakkene, for vi var knapt kommet inn i parken, før eieren dukket opp og presenterte seg og han inviterte oss inn på sitt kontor. Praten gikk livlig, det endte faktisk med et seriøst tilbud om å overta hele butikken, da han ville pensjonere seg året etter. Vel, tilbudet var fristende, men vi får vel skjøtte våre "fugleparker" hjemme i Norge.

Turen gikk videre i et fantastisk terreng, smale, bratte veier (min kone måtte legge seg i setet for å slippe  å se de bratte skrentene) videre på motorvei og her i en fart av ca 90 km/t, sier min venn og passasjer, Rolf Henning, der lå en død due, den var rød! Vi ble enige, dvs der var 50 % enighet om å snu og kjøre tilbake og se om der var ring på den døde due i veikanten. Vi kjørte noen km videre for å snu, så var det mange km tilbake igjen for å snu og så var det å passe på at der var få (helst ingen) biler bak oss når vi skulle stoppe og se på "vidunderet" som skulle ligge langs veien. Vi greide oppdraget og en død, rød brevdue ble bragt inn på matten til sidemannen. Duen hadde ring, fakstisk en som "museumsbestyreren" ikke hadde. Lommekniven til Rolf Henning måtte i bruk, ringen frigjort og duen tilbake i veikanten noen mil lenger fremme. Hva gjør man ikke for en ring.

Bilen parkert ved hotellet, gående langs bassengkanten på vei tilbake til våre suiter, noe "trøtt i trynet", ser vi plutselig en stor hauk lette og flyve mot en altan i 7. etasje på hotellet. Vi ble alle, i alle fall Rolf Henning og jeg, noe forfjamset. Om mulig enda mer forvirret da vi oppdaget to menn i jaktantrekk med haukehansker og det hele. At det var "falconerere" av proff klasse forsto vi etter hvert. Hauken, er Spanias svar på vår hønsehauk, stor og fantastisk flott. Jfr. bilde - hauken til høyre........ Vi måtte jo selvsagt ta kontakt, noe som ikke var så lett, da verken Rolf H. eller Alf er særlig bevandret i spansk. Men med hjelp av fransk-tysk-engelsk og noen spanske ord (Colombofile) fikk vi forklart at vi var duemenn fra Norge og at hauken er vår fiende nr. 1. Vi kom snart på talefot og vi ble utlært som falconerere. Fuglen de hadde med seg var en stor hunn, den var ikke opplært til å ta duer. Det var den mindre haukehannen som fanget duer ved hotellanlegget etter oppdrag fra hotelledelsen. Den fikk vi desverre  ikke se. Tror falconererne måtte foreta den jakten når færre gjester var til stede, da vi duefolk jo vet at jakten hauk/due ikke er noe alle lekfolk setter pris på. Falconererne hadde oppdrag ved flere hoteller, flyplasser etc. for å jakte på og fjerne ender, duer, kaniner etc. Vi fikk god kontakt og undertegnede fikk også en del av utbyttet, nemlig nok en ring fra Spania som de hadde tatt av en av duene som falken hadde tatt. En fantastisk opplevelse.
Alf B. Knutsen

Legg merke til Alfen i bakgrunnen

Har du ringer? spør Alfen med en ring i hånden

Motigere og motigere