Tidlig torsdag den 26 august, ja så tidlig som kl. 0430 måtte madammen og jeg stå opp for å rekke flyet til Amsterdam. Vi skulle nemlig på en Jubileumsutstilling (5år) for en spesialklubb av den Hollandske Ballongen, avholdt i den Haag. Jeg bestemte meg ca. 1 år i forveien at dette var noe jeg virkelig hadde lyst til.

Det er alltid hyggelig å ha sin bedre halvdel med og dette hadde hun sagt ja til dersom vi kunne ta et par dager i Amsterdam for å ta denne byen nærmere i øyesyn. Nå var det slik at utstillingen ikke var før den 28 august så vi fikk et par dager og vel så det til å rusle rundt. Vi var ikke spesielt heldig med været, spesielt fredagen var ille for da regnet og blåste det som en skikkelig høst dag hjemme. Men vi hadde det hyggelig likevel og fikk sett oss en del omkring.

Lørdagen skinte solen og temperaturen steg slik at ”vi” kunne se frem til utstillingen. Jeg var virkelig spent. Vi tok toget fra Amsterdam og til den Haag og med retur senere på ettermiddagen.

Det var utstilt 395 Ballonger og dømmingen foregikk som en etterligning av den Amerikanske modellen. 18 duer sto igjen på ”Æres-galleriet”, hvorav 3 til slutt sto igjen som 1, 2 og 3 vinner.

I forkant av Jubileet var det sendt ut et fyldig blad til alle medlemmene med tittelen Jubileumsutstilling. Bladet inneholdt masse stoff og bilder om medlemmer og Ballongen og dens historie, etc.

Da vi ankom utstillingen fikk vi overrakt en katalog/hefte i A3 format på 100 sider med innhold som i det tidligere utsendte bladet men med masse mer stoff og bilder, alt i farger. Bl.a. var det flere av medlemmene som hadde skrevet artikler, også fra utlandet, bla. Australia, Belgia, England, Skottland, og Norge.

Mesteparten av dette arbeide er nok utført av min gode venn i Holland, Piet A. de Bruijn, jeg vil mene at han også sto for det meste av arbeidet med utstillingen generelt. Det virker på meg som om han også har god støtte av sin kone Paula i det han holder på med. En entusiast og drivkraft av de sjeldne, han er så opptatt av denne hobbyen at man bare må legge seg flat av beundring.

Vrienden Holle Kropper Fokkers som klubben heter har ca. 70 medlemmer. Jeg tror at bortimot alle medlemmene var til stede. Ja et av medlemmene Piet van Biezen fylte for en tid tilbake 90 år og han var tilstede, vital som bare det. Han er et av de store navn i Holland når det gjelder denne rasen og jeg har hilst på han tidligere samt vært på besøk i kleiven hans, men nå har han ikke duer lenger da han og fruen er flyttet til aldersbolig. Han synes det er fryktelig stusselig å ikke kunne ha egne duer, og det sies blant venner at han er preget av det.

Vi var selvfølgelig de eneste fra Norge og det var jo spennende både for de andre og oss. Det var mange som ville prate slik at tiden med duene var egentlig litt for kort, men likevel var dette en fantastisk flott opplevelse. Det ble servert kaffe og annet å drikke hele tiden om man ville. Flott lunsj var der også. Liksom her hjemme er det godt å ha hjelp fra våre bedre halvdeler. De var fantastisk flinke å hjelpe til og det var også en god del av de tilstede. En Italiener hadde også funnet veien til utstillingen, han hadde kjørt 13 timer i strekk på motorvegen en veg, og etter hva jeg forstod så skulle han visst ha noe levende med seg tilbake.

Tilbake til fuglene.

Ikke alle duene var pyntet for utstilling, da avlen ikke var helt avsluttet rundt omkring, men kondisjon og dressur var der hos de fleste. Men det var slik at alle medlemmer var oppfordret til å stille det de kunne for å få flest mulig duer.

Lokalet var fantastisk fint pyntet og alle burene hadde buet papp bakkant og papir over slik at ikke duene skulle stå i en krok under bedømming og at de ikke skulle påvirkes av hånden eller annet som evnt. kom ovenfra. Her har vi noe å lære. Dette er iflg. Hollenderne meget viktig da Ballongene ellers har lett for å trekke sg bak i et hjørne og man får ikke det inntrykk av duen slik man ønsker.

Burene var plassert i to høyder og det syntes jeg var veldig smart for da sparer man plass, men da er man selvfølgelig avhengig av godt lys og det var det her, både fra inne og ute.

Det var et utall av fargevarianter i rasen og det var jo artig å se. Men min favoritt, en eldre hvit han fra Adrie Kleton ble faktisk 2 vinner. Vinneren ble en Sort stenket eldre hun fra Sander de Heus, 3 vinner, en eldre han, Gul sølvet m/bånd, fra Piet Hiemstra. At den sort stenkede vant foran den hvite hadde nok med den vanskelige fargevarianten å gjøre, men det var nok en god due også.

Jeg pratet også litt med dommerne der nede om hva de la vekt på. Det var helt klart at det aller viktigste var selve typen så fikk det andre komme i annen rekke. Dersom en due hadde rette type så var ikke dette med for eksempel beinlengde, antydning til delt bryst etc. så viktig.

Hva gjør man når man reiser på due-utstilling og ikke har den minste interesse for duer, jo man tar med seg strikketøy og sitter ute i solen. Rett skal være rett, hun var sammen med meg til kaffe, lunsj og sånn av og til i fellesrommet for en prat også da vi ble intervjuet av et lokalt smådyrs magasin om hvorfor vi i all verden tok turen til en ”liten” utstilling i Holland.

Noen av damene var på shoppingtur men dessverre var ikke ryggen til madammen i noe godt lage så hun måtte droppe shoppingen.

Selvfølgelig var hele opplevelsen noe som frister til gjentakelse, men det gjør selvsagt litt ondt i sjelen når man ikke har duer selv på den måten man ønsker, dvs. i tilknytning til hjemmet, man får liksom en ekstra gnist under slike omstendigheter, ja slik som når man har vært på utstillinger her hjemme.

Tilstede på utstillingen var kunstneren Marleen Brouwer med sine velkjente gipsfigurer av duer. Hun driver også med malerier og en masse annet. Personlig har jeg sett noen av maleriene og de er helt fantastiske.

Dette å ha litt kontakt utenom vårt snevre område her hjemme er rett og slett givende og krydrer hobbyens hverdag.

Ellers vil jeg bare si at Den Hollandske Ballongen er en fantastisk due og jeg skulle ønske at flere startet med den.

Hilsen

Steinar

Europautstilling for Sydøsteuropeiske Tumler og den 17. Internasjonale Dachauer Rasedueutstilling

Den 2.-4. Januar var Thor Opdahl, Håkon Wik og undertegnede i Dachau i Tyskland på dueutstilling. Skuet var Europautstilling for Sydøsteuropeiske Tumler og den 17. Internasjonale Dachauer Rasedueutstilling
Ca 1600 duer var utstilt.

Utstillerne kom fra Tyskland, Ungarn, Tjekkia, Slovakia, Russland, Østerrike, Sveits, Bosnia-Herzegovina, Romania og Norge. Vi ble møtt av flaggene til de respektive deltakerland i hallen. Borgermesteren ønsket oss utlendinger velkommen,

Vi ble i høyeste grad lagt merke til. Hadde vi ikke oppmerksomhet rundt oss et øyeblikk, var straks min vennJurgen Wutzler der,

Spurte om vi hadde det bra eller presenterte oss for en ny dueoppdretterstjerne fra et av ovenfor nevnte land.

Selv utstilte jeg fire Felegyhazatumlere,med bra resultat, en ærespris vanket til Norge.

Felegyhazatumlerne utgjorde den største gruppe, 150 dyr.De fire skadetegnede varianter, foruten enfargede hvite,røde,gule og andalusiefarvede.Artige å se,men ikke med det særpreg som de skadetegnede.

Vinner i sort ble, ikke uventet, min gode venn, Jurgen Wutzler, i rødt K.Zielinski og i gult Ch.Heidisch, alle med 97!!!

Duer fra de tre går alle i mitt slag, så stoffet har jeg.

Ellers var der utstilt utallige raser som jeg aldri tidligere hadde stiftet bekjentskap med, Szolnoker tumlere, Volga Positurtumlere, Sombore tumlereog en masse Rollere—mange russiske som sikkert var et syn i luften, men,som i bur virket noe ”uferdige.”

Utenfor hallen opplevde jeg et duemarked jeg aldri har sett lignende. I ca 15kuldegrader sto der linet opp med biler av ulike merker, fra dyre Mercedeser til Lada med duer i .Duefigurer på taket på bilene, sprit ,fårepølse og agurk til interesserte---en duehandel av østeuropeisk merke. Handelen gikk livlig på ulike språk- etter noen timer var alle borte.

Bankett ,250 gjester , 4manns orkester ,lekker meny,ja, jeg må innrømme det var stort å bli ropt opp som utstiller fra NORGE.

En dueopplevelse av de store, ikke minst for oss tre fra Norge.

Alf B. Knutsen

Alf sin tyske kamerat Jürgen Würzler

En artig billedkavalkade fra min gode, tyske venn, familien Wutzlers slaganlegg i Kirchberg. Et utrolig forhold er utviklet mellom familien Wutzler og min familie gjennom de senere år. To ganger har de vært i Norge hos oss og to ganger har vi vært og besøkt dem i Sachsen..
Sabine og Jurgen har kun Felegyhaza, i fargene sort, rødt og gul skadetegnede. To ganger tysk mester og Europamester. Kvaliteten fremgår jo også tydelig av fotoene. Faren til Jurgen, med samme adresse, har Komorner, i rødt og sort, foruten Felegyhaza i blått. Fantastiske oppdrettere, som virkelig vet hva de driver med.

For mitt eget Felegyhazaoppdrett har forholdet betydd alt, supre avlsdyr, gode råd og utrolige mennesker å bli kjent med. Også for mitt museum har de ytet mye, endog Deutsch Meistervimpel” henger på min vegg, foruten duefigurer, premier, klokke og drammeglass, alt med vår kjære rase, Felegyhaza.

Familien Wutzler er et bekjentskap som virkelig gir duesporten perspektiver!!!!

Alf B. Knutsen

Duetur til Tyskland mai 2003.

Tre entusiastiske dueoppdrettere, Per , Rolf Henning og jeg , startet grytidlig en maimorgen i -03 på en Due/guttetur til Tyskland

Vi kjørte til Gøteborg, der vi tok fergen til Kiel og kjørte videre til Essen. I Essen besøkte vi en av Tysklands aller største oppdrettereI Nürnberger Svaler, nemlig Helmut Wehling.

Her var både Sachsiske –og Nurnberger Svaler i en kvalitet vi knapt hadde tord drømme om. Erfaringsutvekslinger mellom Per og Wehling ble foretatt. De to hadde så mye å fortelle hverandre at praten vil fortsette til sommeren i Bergen - vi gleder oss.

Helmut Wehling foran et av sine duehus

Nürnberg, neste stopp, Leonard Franke- en god venn av Rolf Henning og Kineserguru. Var for øvrig i Norge i fjor sommer-flotte Mennesker - et stort bekjenskap og et fantastisk dueopplegg.

Leonhard Franke sine Kinesere har god plass.

Når vi var i Nürnberg, måtte selvsagt Duemuseet besøkes - Sollfranks Museum er jo bare en drøm. Selv hadde jeg vært der noen måneder tidligere, men nye inntrykk får man hele tiden.

Gesell er den andre store svaleoppdretter i Tyskland. Han bor og i Nürnberg. Supre duer og hyggelig bekjentskap.

Hans Gesell og Alf i konsentrert samtale

Nå var det undertegnede sine duebehov som skulle dekkes. Mange ganger Tysk mester, Champion etc.etc i Felegyhaza- familien, nemlig Jurgen Wutzler. Hans duer, farens duer og miljøet på gården er bare utrolig. Jeg bodde der en uke i sommer, så jeg visste hva vi dro til. Alltid like hyggelig å møte dem, det er blitt noen ganger de siste årene.
Omtale av Jürgen kommer senere i egen artikkel med bilder.

Så var det svaler igjen , hos Schubert- i alle farger. Schubert er også en meget kunnskapsrik person og anvendes mye til å skrive dueartikler for tyske tidsskrifter.

Per og Scubert diskuterer duene i burene

Vi måtte også få med på vår så vellykkede tur enda en kineseroppdretter med topp dyr.

Hva var da mer naturlig enn å besøke president Hansi i Calbe.

Duene,miljøet og familien var bare helt utrolige. Hansi og kone er noen av de mest karismatiske mennesker undertegnede har møtt (jeg har truffet mange). Man følte seg i de grader vel i deres selskap - og så de kommer til Norge i sommer. Vi gleder oss!!!!

Hansjoachim Gerber sitt suverene slaganlegg.

Til slutt et spesielt miljø i gamle øst-Tyskland, duer på hvert tak og mye å bygge opp.

Her traff vi den store Lahoreoppdretter, Schmidt. Besøket gjorde et sterkt inntrykk, både miljøet og kvaliteten på duene.

Deltlef Schmidt, Per og Alf

Duetårn hos Schmidt sin nabo

En utrolig tur - et minne for livet---det frister til gjentagelse—dette krydrer sporten.

Alf B. Knutsen